I henhold til Norges sjømatråd eksporterte Norge i 2021 sjømat for 120,8 milliarder NOK. Det var ny rekord og utgjorde hele 13,5 milliarder måltider med norsk sjømat – eller to måltider til hver eneste verdensborger. En stor del av produksjonen kommer fra fiskeoppdrettsanlegg og disse forflytter seg i stadig økende grad fra sjø til land. For å beskytte og tette oppdrettstankene kreves det spesielle løsninger – Hans Kristian Knobel, Senior Account Manager hos Sika Norge forklarer her prinsippene.
Hvorfor legger norske fiskeoppdrettere stadig oftere anleggene sine på land heller enn i sjøen?
I løpet av forrige år eksporterte Norge 3,1 millioner tonn fisk og sjømat, hvorav mer end 40 prosent var laks, og totalt 1,4 million tonn kom fra oppdrettsanlegg. Fiskeoppdrett er dermed en viktig økonomisk faktor for norsk næringsliv og det globale markedet forventer selvsagt sunn og frisk fisk. På dette punktet har man ved oppdrett i havbruk kunnet konstatere stadig større utfordringer: Oppdrettsfisken blir medisinert for å gjøre den mer motstandsdyktig mot bestemte bakterier – men samtidig har fisken utviklet andre sykdommer, som de i tillegg overfører tilbake til naturen. Denne situasjonen ble etter hvert uholdbar av flere grunner, slik at man søkte andre løsninger, og til slutt flyttet flere og flere oppdrettsanlegg på land.
Hvordan fungerer så fiskeoppdrett på land? Hvilke fordeler kan det by på?
For det første finner en stor del av lakseoppdrett – og laksen utgjør den aller største delen av norsk fiskeoppdrett – allerede sted på land: Først i den siste delen av vekstfasen settes lakseyngelen eller smolten ut i sjøen. Frem til denne tiden fylles tankene med ferskvann som før, inntil man i den siste fasen går over til saltet vann, som i komposisjon og temperatur ligner på sjøvann. En viktig faktor for fiskehelsen er også etterligningen av de naturlige dagslysforholdene – med lange dager om sommeren, lange netter om vinteren – i anleggene.
En fordel ved landbasert oppdrett er også at havet som økosystem er fullstendig upåvirket av oppdrettsaktivitetene. Miljøet skånes også på andre måter: Før vannet pumpes inn i fisketankene blir vannet grundig renset til fiskenes fordel, og likeledes gjennomgår avløpsvannet en rekke effektive renseprosesser før det returneres til det naturlige kretsløpet. Eller som et kort sammendrag: Vi kan produsere mer fisk med mindre svinn og tap, vi produserer mindre avfall og motvirker effektivt miljøpåvirkning, vi trenger vesentlig mindre medisinering av fisken som likevel holder seg vesentlig friskere og sunnere.
Hvordan vil så et fiskeoppdrettsanlegg på land se ut?
Det handler om store bygninger, med en grunnflate på flere tusen kvadratmeter, som gir gode muligheter til å kontrollere vekstforholdene. I disse store hallbygningene finner man en rekke ulike tanker, med diameter på opptil åtte meter og inntil fem meters dybde. Disse tankene blir laget av betong – enten støpt i ett stykke, eller satt sammen av enkeltelementer. Betongen krever særlig beskyttelse, overfor laksen så vel som vannets påvirkning, og ikke minst – selv om vannet skiftes ut kontinuerlig – mot fiskens avføring.
Hvordan beskytter man betong på beste måte under disse spesielle forholdene?
Til dette formålet er vårt polyurea-belegg Sikalastic® M 689 optimalt egnet: Det påføres raskt og sømløst, og fordi det har en levetid på minst like lenge som betongtanken det tetter, er det nærmest helt vedlikeholdsfritt – så lenge det ikke påføres mekanisk skade, for eksempel fra spisse kanter eller skarpe verktøy. Epoksybelegg ville ikke motstå de strukturelle bevegelsene i tankene, og det ville oppstå sprekkdannelser. Sikalastic® M 689 virker på sin side rissoverbyggende. Faktisk arbeider oppdrettsanleggene også med epoksyharpiksbaserte produkter, men bortsett fra mangelen på sprekkforebygging er det enda et problem: Generelt ser det ut til at fisken ikke tar skade, men i noen tilfeller har det vært mulig å spore epoxy i fisken som lever i tankene. Sikalastic® M 689 er derimot sertifisert for kontakt med drikkevann, og er følgelig fullstendig ufarlig i kontakt med fisken. Også den glatte overflaten uten grader eller skarpe skjøter bidrar til at fiskene ikke skader seg.
Den glatte og feilfrie overflaten er åpenbart en viktig egenskap. Er det spesielle tips eller teknikker for å oppnå dette?
Det finnes, men de er forbeholdt spesialister. For å belegge de innvendige overflatene i oppdrettstanker med Sikalastic® M 689 trenger man ekspertisen til fagfolk som er spesielt opplært og sertifisert av oss. De besitter den nødvendige kunnskapen og behersker den påføringsmetoden som kreves for å oppnå den ekstremt glatte overflaten. Vi er også vårt ansvar bevisst, og derfor selger vi Sikalastic® M 689 til bruk i oppdrettsanlegg bare til profesjonelle, ettersom det kun er fagmessig bruk som kan sikre at vårt produkt får frem sin beste ytelse og bruksegenskaper – inklusive tetningsvirkning og beskyttende effekt, feilfri og glatt overflate, og dermed ekte vedlikeholdsfrihet.
Hvordan har de norske fiskeoppdretterne tatt imot dette tilbudet?
Svært godt. For øyeblikket er det omkring 30 prosjekter under planlegging eller utførelse, mange av disse med Sikalastic® M 689. I tilleg kommer en lang rekke med fullførte prosjektene fra de seneste årene.
En av våre mange fordeler er at vi kan tilby komplette pakkeløsninger. Kjerneelementet er tetningsmiddelet og det beskyttende belegget Sikalastic® M 689, men som alle andre industrianlegg krever også de store fiskeanleggene andre kjemiske produkter til driften av systemene, det være seg ekstra vanntetningsløsninger, gulvbelegg eller presisjonsstøpemørtel. Løsningene våre holder ypperste kvalitet, og de er kompatible. Vi har for eksempel datablad og sertifiseringer ikke bare for individuelle produkter, men også for komplette systemløsninger – og især også løsninger for bruk i store fiskeoppdrettsanlegg.